§Fri rettshjelp innbærer at staten dekker kostnader ved rettshjelp
RETTSHJELPLOVENS DEKNINGSOMRÅDE
Bare saker som anses å ha stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte, og dertil ikke dekkes av andre ordninger, dekkes som fri rettshjelp. Hvor andre ordninger bare delvis dekker rettshjelpsbehovet kan de overskytende utgiftene, herunder egenandeler ved bruk av rettshjelpsforsikring, søkes dekket som fri rettshjelp
Fri rettshjelp omfatter ikke problem som et offentlig forvaltningsorgan kan gi tilstrekkelig veiledning om.
Utgifter til rettshjelp ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan dekkes som hovedregel ikke.
Dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven
Offentlig fri rettshjelp er som hovedregel subsidiær i forhold til dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36. Forvaltningsloven gir som utgangspunkt en part som har fått et vedtak endret til gunst for seg rett til dekning av de saksomkostninger som har vært nødvendig for å endre vedtaket, forutsatt at disse er vesentlige. Omkostningene kan omfatte både advokatsalær og andre reelle utgifter.
Ved ordinær klagebehandling i utlendingssaker kan klager velge mellom dekning etter rettshjelpslovens ordning med fritt rettsråd og krav på saksomkostninger dekket etter forvaltningsloven. Velger parten dekning etter rettshjelpssystemet er advokaten avskåret fra å kreve eller motta ytterligere vederlag fra klienten, og klienten kan heller ikke i kreve ytterligere dekning etter forvaltningsloven. I de tilfeller hvor klienten velger dekning etter forvaltningsloven og forvaltningsorganet bare finner at en del av saksomkostningene er vesentlige og nødvendige for å få endret vedtaket, er det ikke anledning for parten til få innvilget de resterende kostnader gjennom rettshjelpsordningen.
Innvilgelse av fritt rettsråd i klagesaker til NAV klage- og ankeenheter, og fri sakførsel for å anke til Trygderetten, før den aktuelle klage- eller ankesaken er ferdig behandlet anses som ”foreløpig” i forhold til om søker skulle få medhold i klagesaken og kunne få dekket saksomkostningene etter forvaltningsloven, eller lov om anke til Trygderetten.
Det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt
Så fremt behovet for juridisk bistand faller inn under det som må antas å omfattes av en plikt for det offentlige til å yte bistand vil ikke rettshjelpsloven dekke utgifter som er påløpt ved å få denne bistand annet steds fra. Fri rettshjelp er ikke et alternativ til å benytte seg av den offentlige veilednings- og opplysningsplikt. Hvor søker er særlig ressurssvak, eller befinner seg i en tvangssituasjon, kan det unntaksvis gis fri rettshjelp også på områder hvor det offentlige i utgangspunktet har opplysnings- og veiledningsplikt.
I de fleste sakene om fullbyrding av straff vil politi- og påtalemyndighet samt fengselsmyndighetene kunne gi tilstrekkelig og nødvendig veiledning, slik at advokatbistand i forbindelse med slike saker ikke kan sies å være nødvendig. Dette gjelder bl.a. spørsmål om soningssted og vilkår for soningen.
Medlemskap i foreninger og lag
Mange fagforeninger og interesseorganisasjoner m.v. bistår medlemmer med juridisk bistand innen spesielle felt. Dette gjelder for eksempel i saker som relaterer seg til arbeidsliv, bolig og bil.
Muligheten for bistand fra aktuelle foreninger og lag skal være utprøvd før det er aktuelt med bistand etter rettshjelpsloven.
Oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat etter straffeprosessloven
Straffeprosessloven har regler om oppnevning av forsvarer og bistandsadvokat på det offentliges bekostning i saker om idømming av straff.
I saker hvor det ikke er funnet nødvendig med forsvarer eller bistandsadvokat vil heller ikke rettshjelpsloven kunne dekke slike utgifter.
Når det gjelder saker om fullbyrding av straff anses normalt det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt å gi tilstrekkelig bistand
Private forsikringer som omfatter rettshjelp
Rettshjelploven er subsidiær i de tilfellene der det faktisk har vært tegnet en forsikring som dekker det aktuelle saksområdet.
Utgifter utover det som dekkes av rettshjelpsforsikringen kan søkes dekket etter rettshjelpsloven. I slike tilfeller vil utbetalingen fra forsikringsselskapet komme til fradrag i advokatens salærregning, slik at det er det overskytende beløp som kan søkes dekket etter rettshjelpsloven.
Forsikringsegenandelen kan også i utgangspunktet dekkes dersom de alminnelige vilkår for fri rettshjelp er til stede. Det er den faktiske egenandelen som forsikringsselskapet krever av søkeren som eventuelt kan kreves dekket. Det skal imidlertid på vanlig måte betales egenandel av det beløp som dekkes som fri rettshjelp.
I prioriterte fritt rettsrådssaker vil søker i utgangspunktet være berettiget til dekning av forsikringsegenandelen. Når det gjelder bistand utover forsikringsegenandelen føres en meget restriktiv praksis. Dette idet forsikringen som regel anses å dekke nødvendig bistand i saken. Tilsvarende føres en restriktiv praksis i prioriterte fri sakførselssaker. Dersom det vil være særlig urimelig å avskjære forsikringstaker fra muligheten for å få dekket forsikringsegenandelen kan imidlertid denne i unntakstilfelle dekkes helt eller delvis.
Det føres en restriktiv praksis når det gjelder dekning av forsikringsegenandeler både i uprioriterte fritt rettsråds- og fri sakførselssaker, basert på at forsikrede normalt må anses å ha tilstrekkelige egne midler til å dekke en egenandel av normal størrelse.
Rettsråd ved offentlige service- og rådgivingskontorer
På områder hvor det er etablert offentlige service- og rådgivingskontorer for å ivareta publikums behov for bistand på et spesielt saksfelt, forutsettes det at disse benyttes før det eventuelt søkes om fri rettshjelp. Publikum kan ikke få dekning for utgifter til advokat som et alternativ til veiledning fra slike kontorer. Forbrukerkontorene er typiske eksempler på kontorer som har til oppgave å gi publikum rettsråd m.v.
§ VILKÅR FOR FRI RETTSHJELP
Hvem kan få fri rettshjelp?
Fri rettshjelp gis som hovedregel kun til personer, og ikke også til bedrifter og organisasjoner.
Fri rettshjelp kan gis til så vel norske som utenlandske statsborgere. For personer bosatt i utlandet må vedkommendes problem ha særlig tilknytning til Norge, og det må foreligge behov for å engasjere advokat her i landet.
Når særlige grunner taler for det kan fri rettshjelp også gis til ideelle sammenslutninger, herunder sammenslutninger bestående av personer med minoritets- bakgrunn. Sammenslutninger som vil kunne omfattes av denne unntaksbestemmelsen er foreninger, organisasjoner, stiftelser og selskaper med ideelt formål. Mindre organiserte grupper som ikke kan betegnes som en sammenslutning faller utenfor begrepet ideell sammenslutning. Personer som hører til slike grupper må søke fri rettshjelp enkeltvis.
Det føres en restriktiv praksis ved vurderingen av om ideelle sammenslutninger skal innvilges fri rettshjelp - begrunnet med at det ofte vil være flere personer å dele utgiftene på, eller at det er naturlig at utgiftene til rettshjelp inngår som en del av utgiftspostene til sammenslutningens virksomhet. Det må eventuelt foreligge spesielle omstendigheter knyttet til selve sammenslutningen som tilsier at fri rettshjelp bør innvilges, og ikke mulig/rimelig å fordele utgiftene på det enkelte medlem. Det legges vekt på om saken har betydelig prinsipiell interesse, eller om den vil ha avgjørende betydning for sammenslutningens økonomi.
Økonomiske vilkår
I mange tilfeller er søkerens økonomiske situasjon avgjørende for om vedkommende har krav på fri rettshjelp. Dette gjelder for nærmere bestemte saker som er prioritert med såkalt behovsprøving. Fri rettshjelp i slike saker forutsetter at man har inntekt og formue under visse grenser.
I enkelte typer saker har man krav på fri rettshjelp uavhengig av hvilken inntekt og formue man har. Dette gjelder for nærmere bestemte saker som er prioritert uten behovsprøving.
Det gis som hovedregel ikke fri rettshjelp i de behovsprøvde sakstyper dersom søker som er enslig har skattbar brutto månedsinntekt over kr 20 500 (årsinntekt over kr 246 000), eller til søkere som er gifte eller samboere hvis begges brutto månedsinntekt samlet overstiger kr 30 750 (samlet årsinntekt overstiger kr 369 000).
Det gis som hovedregel heller ikke fri rettshjelp i behovdsprøvde saker hvis søker/søkers husstand har netto ligningsformue over kr 100 000, med unntak for at det normalt gis fradrag for ligningsverdi av egen bolig av normal verdi og driftsmidler i personlig næringsdrift.
Personer i husstand med brutto årlig inntekt kr 100 000 og større, som søker og mottar fri rettshjelp, må i behovsprøvde saker betale en egenandel når bistanden overstiger 2 timer.
Aktuelle egenandeler ved fritt rettsråd og fri sakførsel er henholdsvis kr 970, og (25%) inntil kr 4 850.
I hvilke saker gis det fri rettshjelp?
Fri rettshjelp gis som fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er fri rettshjelp utenfor rettergang, mens fri sakførsel innebærer fri advokatbistand i saker for domstolene og visse forvaltningsorgan.
I følgende sakstyper har man krav på fri rettshjelp uavhengig av inntekts- og formuesforhold:
- Barn som gis egen advokat i barnefordelingssak
- Barnevernsaker om tvang
- Erstatning: Krav fra voldsoffer mot gjerningsperson og for urettmessig straffeforfølgning
- Fylkesnemnden: Saker i medhold av sosialtjenesteloven
- Kontrollkommisjonen: Saker etter psykisk helsevernlov
- Militærtjeneste: Nektelse av overbevisningsgrunner & diverse rettshjelp til vernepliktig i førstegangstjeneste
- Politianmeldelse av alvorlig personlige krenkelser
- Smittevernnemnden: Saker i medhold av smittevernlov
- Søksmål som er anbefalt av Sivilombudsmannen
- Tvangsekteskap
- Tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren
- Umyndiggjøring
- Utlendingssaker: Avslag på asyl og søknad for enslig mindreårig | Frihetsberøvelse | Overprøving av innvilget søknad | Tilbakekall av tillatelse | Utvisning
I følgende tilfeller kan man få behovsprøvd fri rettshjelp:
- Arbeidsforhold: Avskjed og arbeidsgivers oppsigelse
- Barnebortføring til utlandet
- Erstatning for personskade eller tap av forsørger
- Familiesaker etter ekteskapsloven og barneloven
- Husleie: Oppsigelse eller utkastelse fra leid bolig
- Husstandsfellesskap: Saker om bosted og innbo
- Menneskerettigheter: Saker for Den europeiske menneskerettsdomstolen
- Trygd: Klager om folketrygd og anke til Trygderetten
- Voldsoffererstatning: Søknad eller klage
I andre saker kan det unntaksvis innvilges fri rettshjelp under skjønnsvurdering av om "saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad". Ved vurderingen legges det vekt på om saken har likhetstrekk med de prioriterte sakene.
Fri rettshjelp i behovdsprøvde saker for domstoler forutsetter at det ikke er urimelig at det offentlige betaler for advokatbistand, for eksempel fordi søkeren kan kritiseres for ikke å ha løst situasjonen utenrettslig (unntak for krangling) eller at saken er av rent bagatellmessig art (unntak for kverulering).
§HVOR OG HVORDAN FÅ FRI RETTSHJELP?
Hvem yter fri rettshjelp?
Fritt rettsråd ytes av privatpraktiserende advokater og rettshjelpere, samt av velferdsetaten i Oslo kommune. Fri sakførsel ytes kun av privatpraktiserende advokater.
Personer som har tillatelse til å yte rettshjelp på avgrensende områder kan gis adgang til å yte fritt rettsråd innen de samme rettsområder. Andre enn advokater og rettshjelpere kan i enkelttilfeller også gis adgang til å gi fri rettshjelp.
Enkelte studentrettshjelptiltak, offentlige servicekontorer og andre yter juridisk bistand utenfor rettergang. Tiltakene mottar offentlig støtte og har ikke anledning til å kreve betaling av klienten. De har heller ikke anledning til å yte rettshjelp i medhold av rettshjelploven.
Ikke alle advokater/rettshjelpere arbeider innenfor (alle) saksområdene for fri rettshjelp ordningen og/eller påtar seg fri rettshjelp oppdrag!
Beboere i Oslo & omegn kan få råd og veiledning ved oppmøte hos kommunalt advokatkontor i Storgaten 19.
For øvrig må/ytterligere kan man rette direkte henvendelse til (lokalt) privatpraktiserende advokater/rettshjelper, om vedkommende vil og kan yte deg fri rettshjelp i din aktuelle sak.
Innledningsvis må du i de fleste tilfeller fylle ut et egenerklæringsskjema om din økonomi m.m., samt dokumentere oppgitt aktuell økonomisk situasjon med utskrift av siste likning/selvangivelse og siste utbetalingsoppgave for lønn/trygd e.l.
Hvem innvilger fri rettshjelp?
Justis- og beredskapsdepartementet er øverste forvaltningsorgan for fri rettshjelp ordningen. Rett til å innvilge fri rettshjelp er delegert til Fylkesmennene, samt til domstolsapparatet/spesielle forvaltningsorgan i egne/prioriterte fri sakførsel saker og til privatpraktiserende advokater/rettshjelpere i bestemte fritt rettsråd saker. Fylkesmannen kan overprøve/tilsidesette advokater/retttshjelperes innvilgelse av egne fritt rettsåd. Statens sivilrettsforvaltning behandler klager over fylkesmennenes og fylkesnemndenes avslag på søknad om fri rettshjelp. Domstols avslag kan angripes ved anke til overordnet domstol.
Dersom inntekts- og formuesgrenser er oppfylt kan søknad om fritt rettsråd normalt behandles og avgjøres av egen valgt advokat/rettshjelper i prioriterte saker - om tap av arbeid eller leid bolig, erstatning for personskade/tap av forsørger/voldsoffer, klage på vedtak om trygd, samt uenigheter om barn og eiendeler ved samlivsbrudd.
Er du allerede bistått av advokat/rettshjelper er det mest nærliggende å ta opp med vedkommende om du kan få innvilget/bør søke om fri rettshjelp (i ettertid).
Fylkesmannen kan innvilge fritt rettsråd i alle saker, og ut over fastsatt stykkpris. En søknad om fri rettshjelp til Fylkesmannen skal inneholde opplysninger om hva saken gjelder, og hvilken form for bistand det søkes om. Søknaden må gi utfyllende opplysninger om søkerens og eventuell ektefelle/partner eller samboers økonomiske stilling. Egenerklæringsskjema skal fylles ut og vedlegges søknaden. Dersom søknaden fremmes av en advokat skal denne medunderskrive erklæringen. Søknaden sendes som hovedregel til fylkesmannen i det fylket søker har bopel, eller oppholder seg over noe tid. (Adressen som er registrert i Folkeregisteret er ikke avgjørende for hvor søknaden skal sendes.)
Den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling har kompetanse til å innvilge fri sakførsel i alle saker som er prioritert for fri rettshjelp. Dersom fri sakførsel blir innvilget skal det oppnevnes prosessfullmektig for parten. Søknaden bør derfor opplyse hvem søker ønsker oppnevnt til å føre saken for seg.
Fylkesmannen kan innvilge fri sakførsel i ytterligere saker. Fremmes søknad om fri sakførsel ovenfor fylkesmannen skal ved førsteinstansbehandling vedlegges kopi av stevningen, og av eventuelt tilsvar og senere prosesskriv. Gjelder søknaden en ankesak vedlegges underinstansens avgjørelse, kopi av ankeerklæringen og eventuelt anketilsvar. Dersom det søkes etterbevilling av fri sakførsel legges ved kopi av aktuell dom eller kjennelse.
Hvis saken må behandles i forliksrådet skal søknad om fri sakførsel ikke fremmes før saken har vært behandlet der. Forliksklagen med påskrift om utfallet skal legges ved. I de saker der det trengs samtykke for å fremme anke skal dette spørsmålet være avgjort før det blir søkt om fri sakførsel. Når fylkesmannen har avgjort en søknad om fri sakførsel sendes melding om utfallet til søker, eller søkers advokat, og domstol. Dersom søknaden avslås skal det gis en begrunnelse for dette som bare sendes parten, slik at ikke domstolen og motparten ikke skal bli kjent med denne.
Søknad om fri rettshjelp i utlandet skal alltid sendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Dette gjelder søknader om bistand både i sivile og straffesaker, herunder i alle barnebortføringssaker, uavhengig av hvor bistanden ytes.
Fylkesnemnda for sosiale saker avgjør spørsmål om fri sakførsel i egne saker.
Hvis barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda men likevel ikke oversender forslag til vedtak til fylkesnemnda, eller fatter midlertidige tvangsvedtak og vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda, skal eventuell bistand etter rettshjelpsloven gis som fritt rettsråd.
Klager over midlertidige vedtak avgjøres av fylkesnemnda, og nemnda skal etter oversendelse fra barneverntjenesten innvilge klager fri sakførsel. Dersom klagen sendes barneverntjenesten til forberedende behandling og saken løser seg før barneverntjenesten oversender saken til fylkesnemnda, skal spørsmålet om rettshjelp og salær behandles av fylkesmannen.
Kun fylkesmannen kan behandle søknader om dekning av søkers egne utgifter, motpartens saksomkostninger og utgifter til rettspolitisk arbeid
DONASJONER
Det koster å være en aktiv organisasjon- så vi setter stor pris på alle bidrag!
10 kr? 500? 10 000?
Kontonr: 43451159616
eller via Pay Pal!
På forhånd